Ser vi rundt oss i verden finnes det fortsatt personer vi ser opp til og som vi har lyst til å ligne. Spesielt i tenårene hadde jeg selv sterke meninger om hvem som var mine forbilder. Det kunne være Karl Marx, Jesus, Buddha og mange fler. Stadig en søken etter en "sannhet". Men hvem kan vi egentlig tro på? Hvem kan vi stole på?
Her er det selvfølgelig grader av tillit, men faktum er at det er DEG SELV du hører mest på. Det er DEG SELV du kjenner best motivene til. Så du er faktisk i de fleste tilfeller din egen læremester.
Hva har du lært deg selv i det siste? At du har alle muligheter for å lykkes? At du har ubegrensede muligheter? Eller er det den mer gjennomsnittlige trenden at "Jeg er helt grei, ikke så imponerende og heller ikke så skuffende" Det eneste du produserer ut av middelmådighet er middelmådige resultater.
Det begynner med TANKEN. Så kommer FØLELSEN. og til sist kommer HANDLINGEN.
Du må begynne med tanken for å fa de andre til å følge etter. Tanken begynner med de ordene du sier til deg selv. Den klassiske å se seg selv i speilet og ta en prat. Det er den personen du ser der som har høyest troverdighet. Det er bare et spørsmål om å gjenta de gode nyhetene mange nok ganger, da vil de bli sanne til slutt. Du vil begynne å tenke annerledes, føle annerledes, go omgivelsene vil mer og se på dine handlinger og kroppsspråk at du er en helstøpt person som er til å stole på.
Finn nærmeste speil og ta en hyggelig prat med deg selv! God pinse!
